Å starte for seg selv

et spørsmål om å få, gi, skape eller leve?

Det etableres årlig mellom 30 og 35 tusen bedrifter her i landet. Ofte er de små. «Mikrobedriftene» (de med 0-4 ansatte) utgjør en stor del av Norges næringsliv; åtte av ti virksomheter har fire eller færre ansatte1. Men halvparten av de nye virksomhetene overlever ikke de fem første årene. Det forteller oss at veien til suksess ikke går rett fram og oppover. Allikevel fortsetter bedriftene å etableres.

--

Forskning på entreprenørskap har ofte fokusert på hvordan etableringsprosessene foregår; hvordan mulighetene oppdages, vurderes og utnyttes til å skape varer og tjenester2. Mens spørsmålet om hvorfor er viet mindre oppmerksomhet: Hvorfor starter folk egen bedrift i stedet for å skaffe seg en vanlig ansettelse med regulert arbeidstid, regelmessig lønn og ellers ordna forhold? Hva er det som driver dem? Hva er det de vil oppnå?

Yngve Dahle er en av gründerne bak entreprenørskapsstøtte-programmet og selskapet Entreprenerdy3 og har siden 2012 høstet data fra 20000 entreprenørskapscase og skrevet en doktorgradsavhandling på dette materialet4. En av avhandlingens artikler med tittelen «Get Give Make Live» er skrevet sammen med Ben Toscher og Martin Steinert5 og stiller nettopp spørsmålet om hvorfor - om motivasjonen bak entreprenørskap.

Artikkelen begynner med en veldig søt (oppdiktet, men illustrerende) historie om kald limonade en varm sommerdag, fire barn, en forsker (du) og ulike motivasjoner for entreprenørskap.

Get give make live

Se for deg at du er i Texas en varm sommerdag (det kunne for så vidt også vært et annet sted hvor det kan finnes en varm sommerdag. Og sitroner). Du vandrer, svett og varm, rundt i et forstadsområde. Du runder ett hjørne og til din overraskelse, treffer du på fire sjuåringer som selger limonade. De jobber ikke sammen, de er konkurrenter med hver sin stand på denne lokale limonademarkedsplassen.

Tørst som du er, stopper du opp. Men du er også nysgjerrig (du er jo entreprenørskapsforsker), fisker fram iPaden for å notere noen observasjoner, med tanke på å skulle finne ut av hvordan og når disse limonadebusinessene ble til og hvilken effekt de har. Du begynner å stille disse unge drikkevareentreprenørene, som viser seg å hete Geraldine, Ginnie, Maggie og Lisbeth, noen spørsmål. Det viser seg at de faktiske forhold rundt forretningsdriften er ganske lik. De produserer limonade på samme måte. De har alle sett en mulighet til å selge limonade fordi det var varmt, og folk i Texas liker å drikke kalde, søte ting på varme dager. Strategiene for prissetting, markedsføring og distribusjon er de samme, og de har alle fri tilgang til råmaterialer fra foreldrenes sitrontrær. De etablerte alle sin stand for noen uker siden, i slutten av juni.

Forskeren i deg finner det vanskelig å finne noen meningsfulle ulikheter i disse unge entprenørenes historier, inntil Geraldine nevner din iPad. «Bytte limonade mot iPaden», foreslår hun. Du gliser. «Hvorfor skulle jeg gjøre det»? spør du. «Fordi det er derfor jeg selger limonade, så jeg kan få meg en iPad.» Inspirert løper du over til Maggie sin stand. «Maggie, hvorfor selger du limonade?» «For mange fruktfluer», sier hun. «For mange fruktfluer spiser sitroner på bakken, og jeg liker ikke fluer, og jeg husker at miljømannen sa på TV at det ikke er bra å kaste mat, så jeg så sitronene falle på bakken og fluene spiste dem og sukkeret på bordet og det var varmt, skikkelig varmt, så jeg tenkte – hvorfor ikke lage limonade? Det var gøy å lage limonade, så jeg laget limonade». Hennes mål var bare å lage noe med disse sitronene. Du går over til Ginnie og spør: «Hvorfor selger du limonade, Ginnie?» «Jeg selger ikke akkurat limonade – jeg selger rehydrering! Det er skikkelig varmt, og det er veldig viktig at folk drikker mye og ikke svimer av. Jeg liker ikke når folk ikke drikker nok og besvimer. Vi kan ikke ha at folk blir utslitt!» Du går over til Lisbeth, og spør hvorfor hun selger limonade. «Jeg vet ikke, jeg tenkte det ville være gøy, og jeg trengte noe og kanskje jeg kunne skaffe noen penger til å kjøpe sjokolade. Mamma vil ikke gi meg sjokolade. Ingenting er gratis her i livet.»

Du tar en slurk av limonaden. Og du har fått innsikt. Noen ganger, når man studerer entreprenørskap, kan spørsmålet hvorfor kan være mer oppklarende enn hva, hvordan eller når varer og tjenester skapes. Fordi Geraldine er en entreprenør for å få (GET), Ginnie for å gi (GIVE), Maggie for å skape noe (MAKE) og Lisbeth for å leve (LIVE).

(Fritt oversatt og forkortet av redaktøren)

Intervju med Yngve Dahle

-- Yngve Dahle, ble det en fruktbar inndeling, dette? Hvordan ser bildet ut? Etableres det virksomheter mest for å få, gi, skape eller leve? Hva er det som er mest vanlig? Den tradisjonelle oppfatningen av en entreprenør er nok en person som ønsker å bli så rik som mulig så fort som mulig, altså opptatt av å FÅ. Og tenker man slik, er det mest fornuftig å bygge opp verdier så fort som mulig slik at prosjektet ditt enten kan selges eller at du på et tidspunkt kan ta ut store overskudd med minimal innsats. Men blant de 800 etablererne som vi har kartlagt er det flest om har andre motiv. Det er faktisk flere som drives av trangen til å SKAPE enn til å skaffe seg mest mulig penger.

25%

Get

 en ekstern belønning i form av penger eller anerkjennelse utover hva som er et normalt lønnsnivå. Vanligvis i form av en "exit" eller utbetalt årlig utbytte.

26%

Give

Å GI noe til samfunnet. Basert på idealisme eller verdier. Dette kan være alt fra å skape arbeidsplasser til å gjøre verden til et bedre sted ved hjelp av produktet eller tjenesten som leveres.

34%

Make

Å oppleve tilfredsstillelsen av å SKAPE et produkt, tjeneste eller organisasjon. Dette er basert på egen motivasjon, uavhengig av en ekstern belønning, og henger ofte sammen med å få utløp for kreativitet.

15%

Live

Å LEVE et godt liv. Dette inkluderer en rimelig lønn. Det kan også omfatte en behagelig arbeidssituasjon, frihet til å kontrollere din egen arbeidssituasjon, gleden av å jobbe med gode kolleger, etc.

«Entreprenørskap er å leve noen få år av livet ditt på en måte få er villig til, slik at du kan tilbringe resten av det på en måte som få kan». Anonymt kjent sitat om entreprenørskap

-- Men det er vel ikke enten – eller her, vel? Nei, virkeligheten er jo ikke sånn. Bortimot halvparten av entreprenørene i undersøkelsen hadde en kombinasjon av motivasjonstyper. Faktisk var alle de 15 mulige kombinasjonene av motivasjoner representert blant de nesten 800 prosjektene. Du kan jo tenke litt selv på hvilken av disse kombinasjonene du og kollegene dine passer best inn i? Det kan være en nyttig øvelse, særlig om man er flere som samarbeider om et prosjekt eller en bedrift. Vil dere det samme med prosjektet?

-- Er det forskjeller på motivasjonen i ulike bransjer? I undersøkelsen vår så vi på tre grupper av entreprenører i undersøkelsen vår. Den første gruppen var entreprenører innenfor kreative næringer i Norge, den andre var britiske entreprenører innen undervisningsteknologi og den tredje var unge sør-afrikanske entreprenører fra ulike bransjer.

Det mest interessante her er jo at hele 56% av entreprenørene fra kreative bransjer primært er motivert av å klare å skrape sammen en anstendig inntekt, og er slike som kalles for  levebrødsbedrifter. Det er kanskje ikke så overraskende, men hadde vi ikke vært bedre tjent med kunstnere og kreative aktører som primært drives av å skape noe eller å gi noe til sine omgivelser? Vi syns at dette er et interessant innspill i diskusjonen om borgerlønn. Ville vi bli et rikere samfunn om vi tillot kunstnere å bruke mer energi på å skape, og mindre energi på å skaffe seg en minsteinntekt?

Yngve Dahle

Hva motiverer deg?

Vi har snakket med noen små bedrifter om hva som er deres motivasjon for å starte og drive for seg selv.

"Da jeg først ønsket å jobbe med dette faget bunnet det ut i stor interesse for det tekniske og gleden over å gjennomføre arrangementer."
Les mer

Kristian Johnsen

Lillehammer Lyd og Lys AS

"Kvardagen, som jo er sjølve livet, består av mange arbeidstimer. I desse timene vil eg gjere noko som betyr noko for meg, og for andre."
Les mer

Edvard Mølmen

profesjonell fotograf, filmskaper og historieforteller

"For litt over et år siden bestemte jeg meg for å fokusere mer på inntjening og utvikling av selve bedriften i de neste 2 årene."
Les mer

Kari Nordnes

Kunstmaler i den klassiske malestilen 

fotnoter

1. https://www.ssb.no/virksomheter-foretak-og-regnskap/statistikker/bedrifter/aar/2020-01-09

2. Shane, S. and Ventkataraman, S. (2000): The promise of entrepreneurship as a field of research. The Agademy of Managament Review. Vol. 37. s 217-227.

3. www.entreprenerdy.com

4. Dahle, Y. (2020): The Design and Implementation of an Entrepreneurship Management System. Capturing Acitivity System Data from Entpreneurship Support Programmes. Doctoral thesis at NTNU, 2020: 131. 

5. Toscher, B., Dahle, Y. and Steinert, M. (2019): Get Give Make Live: An Empirical Comparative Study of Motivations for Technology, Youth, and Arts Entrepreneurship. Social Enterprise Journal. 

Design og utvikling: VAKKER Design AS